Escape room. Blir mer kreativ: fra bunn- til toppkarakterer uten å lese

I dette innlegget skal vi se på 10 strategier i Escape room

Etter masse lesing og pugging var det med nød og neppe at jeg klarte å bestå forberedende til Universitetet i Oslo. Jeg husker at jeg tenkte: «Hvis det skal så mye arbeid til for å klare dette, så tør jeg ikke engang tenke på hvordan det vil være å fullføre en mastergrad». Noen år senere avsluttet jeg studiene mine med toppkarakterer kun ved å gå på noen få forelesninger i uka. Ikke bare droppet jeg forelesningene. Jeg eide ikke engang bøkene på pensumlisten. Hva hadde skjedd? Escape room

Svaret skal du få etter hvert, og det har definitivt noe med dagens tema å gjøre: Hvordan kan du bli mer kreativ? Før jeg begynte å skrive denne artikkelen var jeg litt sjokket over hvor få som søker på dette med kreativitet. Er ikke dette noe vi kan bruke til nesten alt i hverdagen?  Alt dette kan forbedres når man blir mer kreativ.

I dette innlegget skal vi se på 10 strategier i forhold til å bli mer kreativ. Om ikke det skulle være nok, skal vi også gå meget spesifikt og detaljert til verks ved å se nærmere på 3 verktøy vi kan bruke for å sette i gang kreativiteten.

Når vi jobber kreativt er den eneste regelen at det ikke er noen regler. Kreativitet kan oppstå på tusen forskjellige måter. De begrensningene vi setter for oss selv, dukker gjerne opp fordi vi ikke har kapasitet nok til å takle alle mulighetene som finnes. Dessverre er ikke alle like gode og intuitive på å være kreative, og derfor må vi komme sammen for å lære måter vi kan bli mer kreative på.

Kreativitetens paradoks i Escape rooms

Et paradoks innenfor kreativ tekning er at folk ofte er enten strukturerte eller kreative. Ofte kan det være slik at kreative folk har masse idéer som «ligger å flyter» mens strukturerte personer sliter med å generere idéer. For å utvikle en kreativ adferd som varer over tid må vi være både strukturerte og kreative til forskjellige tider. Disse to egenskapene må samarbeide for å skape et bra sluttresultat, og det er nok her mange feiler. Atter andre gjør dette automatisk uten at de tenker på det.

I sin bok Flow: The Psychology of optimal experiences legger Mihaly Csikszentmihalyi frem sin teori om at vi som mennesker har de beste opplevelsene og er mest kreative i en tilstand han kaller flow. Kjennemerket for tilstanden er at vi er oppmerksomme, fokuserte og inspirerte. Ofte føler personen en glede som kommer innenifra. Den aktiviteten man holder på med blir gjerne et mål i seg selv, fremfor et middel for å oppnå noe annet.

Dette var begynnelsen på det som skulle til for å justere karakterene mine fra «nesten-stryk» til topps. Dette skrev jeg på vei til universitetet en dag jeg ikke hadde sovet på 36 timer. I ettertid har jeg skjønt at min venstre hjernehalvdel (som er den analyserende) hadde sovnet, noe som er typisk for flowtilstanden beskrevet av Mihaly. Jeg tok frem pen og papir for å notere ned idéenesom kom strømmende.

INNHOLD

1: Manipuler ytre omgivelser!

2: Skill mellom produksjon og utvalg av idéer!

3: Unngå følelsesmessig tilknytning til idéene dine!

4: Test antakelsene dine!

5: Unngå de samme tankemønstrene!

6: Skap nye perspektiver!

7: Minimaliser negative tankemønstre!

8: Ta sjansen på å drite deg ut!

9: Tren regelmessig!

10: Hold deg til en teknikk av gangen!

3 verktøy for å generere kreativitet

Brainstorming

Storyboarding

Del opp arbeidet i 5 faser!

1: Manipuler ytre omgivelser i Escape room!

Finn ut hva slags eksterne forhold du foretrekker når du er kreativ. (musikk, lyssetting, plassering, osv.)

• Du bør være i en avslappet og trygg situasjon.

• Unngå distraksjoner som mobiltelefon, Facebook og andre utenforstående faktorer!

• Ikke vær redd for kritikk eller å gjøre feil! (kreativitet handler om å prøve og feile).

• Jobb sammen med noen du elsker å jobbe sammen med

2: Unngå de samme tankemønstrene!

Jonas drar for å spille Harry Potter escape rom med fire andre venner. En av vennene hans har fortalt ham at det er så bra for kreativiteten. For det første bryter man ut av kjente mønstre og gjør noe helt annet enn man ellers gjør. Han sier at dette i seg selv danner nye koblinger i hjernen.

For det andre må man tenke både kreativt og logisk om hverandre for å løse oppgavene. De har en perfekt tur på byen og før han et ordet av det står Jonas på en bardisk og danser i takt med musikken mens alle står rundt og klapper. Senere kom han i prat med en fyr som han kom meget godt overens med og som lovte å hjelpe til med å lande en jobb.

Selv om Jonas hadde vært på akkurat samme sted, men uten at han hadde spilt escape rom, er det ikke sikkert han hadde kommet like godt overens med personen han traff. Ved at Jonas fikk oppleve noe helt nytt ble han mer kreativ og fikk et glimt i øyet. Dermed virket han mer mentalt tiltrekkende på denne personen, og dette førte til at de kom i prat.

En vane som hindrer mange i å utvikle kreativitet, er at de tenker og handler i de samme mønstrene stort sett hele tiden. Dette blir vanligvis verre og verre desto eldre vi blir, og når vi er 80 år gamle sitter vi i en stol og leser en avis og ser ut av ett vindu med ertesuppe til middag hver eneste dag.

3: Skill mellom produksjon og utvalg av idéer!

I den nye jobben han fikk har Jonas en brainstorming med sin kollega Morten. De skal designe en escape-box. Kort fortalt er dette en koffert lignende boks som spilleren skal prøve å åpne ved å løse gåter relatert til temaet for spillet. I den første brainstorming en bestemmer de seg for å komme frem til 10 idéer som kan jobbes videre med i etterkant. Noen av idéene er bra og noen helt uegnede, men de stopper ikke opp for å vurdere idéen før de har 10 idéer. Deretter plukker de ut idéenede synes er best ved å tenke kritisk og analytisk. Noen av idéeneer gode i seg selv, mens andre vil de kun bruke momenter av.

Bli mer kreativ ved å dele opp produksjonen og utvalget av idéene i to forskjellige, adskilte prosesser. Svært mange har en tendens til å kritisere idéer som dukker opp for tidlig. Forskning viser at de som er flinke til stenge ute den kritiske sansen i idéfasen oftest får bedre resultater enn de som lar den høyre hjernehalvdelen komme til for tidlig.

Husk på at en idé som i utgangspunktet kanskje ikke ser ut som en vinner, kan modifiseres eller settes inn i en annen kontekst. Derfor burde vi i utgangspunktet ikke la praktiske hindringer stoppe oss fra å se nærmere på en vill idé.

4: Unngå følelsesmessig tilknytning til idéene dine!

Har du noen gang jobbet med folk som alltid synes deres egen idéer genial, uansett hvor dårlig andre måtte synes den er? Dette kan hindre deg i å utvikle deg kreativt.

Fenomenet er menneskelig fordi vi ofte assosierer den gode følelsen vi har når vi jobber frem idéen med selve idéen. Likevel trenger ikke idéen å være bra simpelthen fordi du har en god følelse i forhold til den.

Dette kan bli et kjempeproblem når vi jobber kreativt fordi vi holder på idéer som egentlig burde ha vært kastet. En måte å bekjempe dette problemet på kan være å spørre noen andre hva de synes om idéen. Si gjerne også at du er usikker på den og at det er noen andres idé slik at de ikke føler press til å si at idéen er god.

5: Test antakelsene dine!

En av de vanskeligste oppgavene i livet generelt er å se forbi sine egne begrensninger og antakelser. Dette er definitivt en av de viktigste punktene å ta tak i dersom vi i større grad ønsker å utvikle kreativitet. Ofte vedtar vi ting som sannhet uten å sjekke om det finnes andre alternativer.

“If we worked on the assumption that what is accepted as true really is true, then there would be little hope for advance”.
Orville Wright

Du kan teste antakelsene dine ved å stille spørsmål. En måte å gjøre det på er å stille spørsmål med de fire H-er: hva, hvorfor, hvilke og hvordan:

• Hva gjør dette til en god idé?

• Hvorfor synes jeg det er en god idé?

• Hvilke måter kan denne idéen gjennomføres på?

• Hvordan skal vi gå frem for å få det til?

Det finnes hundrevis av spørsmål man kan lage i forhold til den idéen man jobber med, og innsiktene ligger i svarene. Man burde egentlig også stille grunnleggende spørsmål som man tror man vet svaret på. Et eksempel kan være:

• Hvem er kundene våre?

En annen måte å bruke spørsmål på er å stille et spørsmål som følges opp med et nytt spørsmål når man svarer på det første spørsmålet:

• Spørsmål 1: Hvorfor er dette en bra idé?

• Svar: Fordi den oppfyller alle kravene vi hadde til idéen vår.

• Spørsmål 2: Hvordan gjør den det?

Når du benytter denne metoden, er det viktig at du fortsetter å stille nye spørsmål så langt det lar seg gjøre selv om det virker litt merkelig og du føler at du står fast.

Se på bildet nedenfor. Dette er et kjent eksempel på at vi finner det vi leter etter. Er det bilde av ei gammel eller ung dame? Svaret er begge deler. Dersom du leter lenge nok bør du kunne se en gammel dame fra siden og en yngre dame halvveis bakfra.

6: Skap nye perspektiver!

Dette henger sammen med strategi nummer to: «Skill mellom produksjon og utvalg av idéer”. Kreativitet handler om å skape nye perspektiver, sammenhenger og anvendelsesområder. I en diskusjon kan man for eksempel sette seg mer inn i den andre personens argumenter og ståsted. Eller kanskje man kan prøve å gjenskape de følelsene en kunstner hadde da han / hun malte et bilde eller komponerte et musikkstykke? Eller er det rett og slett er så enkelt som å skifte arbeidssted. Blir idéene annerledes dersom du sitter med PC-en i skogen?

Et annet viktig poeng her er å alltid observere forholdet mellom det store bildet og det som skjer på detaljnivå. Noen ganger kan vi miste perspektivet ved at vi for eksempel blir så oppslukt av en liten prosess i en helhet at vi ikke ser hvordan det lille passer inn i helheten.

«Hva hvis»-leken kan hjelpe oss å skifte perspektiv. Enten kan du ta en helt absurd situasjon som «Hva hvis jeg hadde vært en frosk». Hva hadde du gjort annerledes? Hva hadde du tenkt og følt? Vanligere er det kanskje å ta en situasjon som allerede eksisterer og forandre litt på den: Hva hvis vi ikke hadde et budsjett å tenke på? Hadde vi da gjort det annerledes?

7: Minimaliser negative tankemønstre!

Man kommer lenger med positivitet enn negativitet på alle måter. Dette gjelder også for den som vil være kreativ! Spesielt til idéerer i escape room det viktig å utvikle en positiv holdning slik at vi i det minste gir idéen en sjanse. En meget vanlig måte å reagere på når andre kommer med en idé, er nettopp å fortelle hvorfor det ikke vil fungere.

Isteden burde vi prøve å finne noe bra i idéen. Kanskje det finnes et bra moment som kan implementeres i en helt annen idéfor å få denne idénummer 2 til å bli komplett? Man kan simpelthen spørre: «Hva er bra med idéen?».

8: Ta sjansen på å drite deg ut!

Ikke alle er klar over at det oftest er hardt arbeid å utvikle kreativitet på lik linje med alle andre egenskaper. Ofte ser vi bare en vellykket person og ikke all jobben det har vært å komme seg dit. Hvis vi er redd for å drite oss ut, er det veldig vanskelig å produsere idéer.

Alle som har drevet med markedsføring vet at man «aldri vet» hva som vil fungere før man faktisk prøver og deretter måler resultatene. Derfor hender det at vi tror noe er «idiotiske idéer», men som likevel viser seg å være gull verdt.

Et annet poeng er at risikoen ved å komme med en idé som folk ikke liker er veldig lav. Det er først i fasen der vi skal sette idéen ut i livet at risikoen begynner å bli høyere. Men fra unnfangelse av idéen til å sette den ut i livet må vi regne med at en del fakta er sjekket og research gjo

 9:  Tren regelmessig!

Jonas har begynt å trene nesten hver dag etter at han leste at trening øker den mentale kapasiteten slik at han kan bli mer kreativ.. Etter hvert begynner han å få mange gode idéer mens han trener. Mange av idéneer også løsninger på problemstillinger han har både på jobb og i privatlivet.

Altså kan treningen ha to funksjoner:

• Den gjør oss i bedre fysisk form, noe som igjen påvirker psyken
• Den la oss få en pause fra tankene våre slik at vi nullstiller perspektivet og kan få nye idéer

10: Hold deg til en teknikk av gangen

Er du ny på det å utvikle kreativitet ved hjelp av den type teknikker nevnt i dette innlegget? Da kan det være lurt å ta for seg en teknikk av gangen. Det er rett og slett fordi vi ofte må bli god på en teknikk før den fungerer bra. Hvis vi forsøker flere teknikker litt halvveis er sjansen stor for at vi får de til litt halvveis også. Hadde det ikke vært lettere å lære et instrument først, istedenfor å fokusere på å lære både gitar og tuba samtidig?

Derimot bør du ikke kun holde deg til en teknikk. Hvis en teknikk fungerer, kan det godt være at du vil få enda mer ut av en annen teknikk.

3 verktøy for å generere kreativitet

Det var 10 strategier du kan iverksette i hverdagen for å bli mer kreativ. Da går vi over til spesifikke øvelser du kan utføre for å generere idéer. Hva er forskjellen på strategier for å bli mer kreativ og spesifikke verktøy / øvelser for kreativitet, tenker du kanskje? Se på strategier som et filter man legger utenpå virkeligheten i hverdagen, mens verktøy er øvelser vi gjør for å komme frem til et kortsiktig resultat. Eksempelvis er det å tenke positivt en strategi som vi prøver å gjøre så ofte som mulig. Det er nok mindre brukt som en øvelse. Altså er strategiene mer en livsstil, men øvelsene er en måte å nå et konkret mål på.

Brainstorming

Husker du Jonas og Morten sin brainstorming fra tidligere? Etter nærmere analyse viser det seg at de ikke fikk en idé som var bra nok ved sitt første forsøk. De skal prøve igjen. Likevel fant de ut fra første brainstorming at de vil lage en escape-box som har noe med den politiske krisen i Nord-Korea å gjøre.

De tar frem ordboken og slår opp et tilfeldig ord: «folie». Jonas sitt første bidrag er en escape-box med folie på utsiden. Morten sier da: «Det minner meg om ordet foil som er en slags bæreplate på en hydrofoilbåt. Kanskje gjort noe slik på utsiden? En koffert med vinger..?». Videre foreslår Jonas å bruke folie som en metafor på at Nord-Korea er fullstendig isolert fra resten av verden. «En folie-stat» foreslår han.

Brainstorming ble først ble brukt i 1938 som en isolert øvelse, og er nå den aller mest brukte teknikken for å generere kreativitet. Det finnes mange avarter og variasjoner av brainstorming, men det grunnleggende prinsippet er enkelt:

1. Du kan gjøre øvelsen alene eller sammen med noen

2. En problemstilling eller mål formuleres

3. Du / dere genererer så mange idéer dere klarer frem til tiden er ute

4. Idéene skal ikke vurderes kritisk, kun skrives ned etter hvert som de kommer.

Når det grunnleggende er på plass, er det mange måter man kan variere øvelsen på slik at man får muligheten til å være enda mer kreativ. Her kommer noen forslag:

• Sette begrensninger (eksempel: en person kommer med en vanvittig idé. Neste person tar idéen og prøver å gjøre den enda mer vanvittig)

• Ha en gruppeleder som er helt utenfor prosessen. Gruppelederen strukturerer og dirigerer

• Sette et mål (eksempel: lage 10 idéer, holde på i 10 minutter)

• Bygg på andre idéer istedenfor å starte fra bunnen av

• Bruk triggere som et tilfeldig ord, et bilde eller annet objekt (La assosiasjonene til ordet eller objektet styre den kreative prosessen)

• Motsatt brainstorming: Start med et problem og prøv å gjøre det verre. (Problem: Hva skal vi gjøre med at ansatte kommer for sent. Spør: Hva kan vi gjøre for at de skal ankomme enda senere?)

• Still spørsmål: Hva skjer hvis vi bytter ut / kombinerer det med dette? Hva hvis vi endrer kontekst?

• Brain writing: Alle skriver ned idéene sine og sender de videre til en person som bygger videre på den originale idéen

Det viktige å huske på er at alle disse tingene kun er verktøy som skal hjelpe deg å komme frem til bra idéer. Derfor er det viktig å ikke henge seg opp i rutinen eller verktøyet. Det er idéen som er viktig.

Storyboarding

Jonas og Morten har nå kommet frem til 5 forskjellige type escape-boxer som skal brukes i 5 forskjellige sammenhenger:

• En escape-box for teambuilding

• En escape-box for bursdager

• En escape-box for barn

• En escape-box for svært intelligente mennesker

• En escape-box for de som liker lette oppgaver

De innser at det blir mye idéerå holde styr på i forhold til hvordan disse kan markedsføres, eventuelle småendringer i design osv. Derfor bestemmer de seg for å bruke storyboarding som er verktøy for å systematisere alt. Først lager de et bilde av hver boks som representerer de fem hovedgruppene. Under hver hovedkategori lager de igjen tre undergrupper med hvert sitt bilde. Disse representerer idéeri forhold til endringer i design av boks og oppgaveinnhold, markedsføring og slagord for hver escape-box.

Walt Disney var den første til å benytte seg av denne formen for storyboarding i 1928. Den mest opplagte måten å bruke dette på er i utviklingen av filmplott slik det ble brukt av Disney. Den visuelle tidslinja gir oss god oversikt i forhold til å se hva som skjer med hvilke karakterer til enhver tid. På den måten unngås paradokser. Likevel kan det også brukes slik som ovenfor og i andre lignende situasjoner.

Del opp arbeidet i 5 faser!

Da Jonas og Morten først hadde fått i oppdag og designe escape-boxer samlet de inn masse informasjon som var relevant både i forhold til målet med designet og oppgavene, escape-boxer som fantes fra før og informasjon om hvordan markedet hadde reagert på de forskjellige produktene i fortiden.

I fase to jobbet de hardt med å komme med idéer til de konkrete oppgavene ved hjelp av Brainstorming. I denne fasen ble de både slitne og følte til slutt at de hadde prøvd alt.

Etter dette var de så slitne at de ble enige om å ta seg tre dager pause fra arbeidet og gjøre noe helt annet. I løpet av disse tre dagene, mens de gjorde helt andre ting, kom det masse idéer som de skrev ned.

Da de igjen kom sammen og analyserte disse idéene visste det seg at noen av de mest geniale idéene hadde kommet mens de ikke engang jobbet med prosjektet. Hvordan kunne dette ha seg?

Det siste de nå gjorde var å justere litt på noen av idéene de hadde hatt mens de ikke hadde jobbet. Da fungerte de enda bedre.

Det er nok mange som har kommet frem til denne metoden for å utvikle kreativitet på egen hånd. Det er nemlig en metode som har blitt godt benyttet av mange kjente kreative sjeler gjennom årenes løp. Oppskriften er slik:

1. Samle informasjon om det du skal jobbe med.

2. Jobb hardt med problemstillingen.

3. Stopp jobbingen og gjør noe helt annet.

4. Du vil så oppleve et eller flere «Eureka»-øyeblikk.

5. Analyser idéene og gjør de enda bedre ved hjelp av små justeringer.

Ok, det var alt! Har du gjettet hvordan jeg klarte å gå fra bunn- til toppkarakterer uten å lese pensum? Sannheten er at jeg ikke riktig selv vet, men man kan spekulere. Kanskje jeg jukset litt, for jeg var oppriktig interessert i faget mitt. Jeg leste annen relatert litteratur som ikke stod på pensum, gikk på forelesninger og jobbet parallelt med selvutvikling. Når forskjellige situasjoner oppstod, forsøkte jeg kontinuerlig å anvende de 10 strategiene nevnt ovenfor.

Vi var så vidt inne på Mihaly Csikszentmihalyis «flow»-tilstand. Noen kaller det «Å være i nuet». Jeg oppdaget at jeg befant meg i denne tilstanden oftere og oftere i etterkant av den episoden der jeg ved et lykketreff klarte å kortslutte høyre hjernehalvdel. Jo mer man er i denne tilstanden, desto mer klarer man å suge til seg informasjon som sitter umiddelbart.

Dersom du vil bryte med ditt daglige adferdsmønster og få noen kreative utfordringer kan vi anbefale vårt escape-rom «Gallery of Illusion», der du virkelig får trenet logikken og evener til å se forskjellige perspektiver. Du kan også lese om hva et escape-rom er dersom konseptet er ukjent for deg.

Etter du har forsøkt et escape-rom, vil du kanskje begynne å lure på hvordan du klarte deg uten. Vi advarer moten potensiell kraftig økning av din kreativitet. Spill på eget ansvar!!!

KILDER:

1. Arthur B. VanGundy: 101 activities for teaching creativity and problem solving
2. Jason R. Rich: Brain storm: Tap into your creativity to generate awesome ideas and remarkable results.
3. Tom Monaham: The do it yourself lobotomy. Open your mind to greater creative thinking.
4. Mihaly Csikszentmihalyi: Flow